Thor

Den norrøne mytologien lever fremdeles, og det er absolutt underholdende.

Filmen åpner med en bil ute i ørkenen i New Mexico. Raskt skimter vi Natalie Portman og Stellan Skarsgård. Forventningene går til himmels. I neste øyeblikk blir vi forflyttet til Tønsberg, Norge, 900 år f.Kr. Vikingene sloss mot frostjotner, eller noe sånt, og vi får straks se hvordan gudene igjen inntok Åsgard. Dette må bare bli bra.

Det hele ser unektelig flott ut, dog ikke helt realistisk. Her skal det være stort og flott. Bygningene i gudenes verden skinner i solskinnet og pompøsiteten øser over. Både musikk og stil minte meg av en eller annen grunn om det gamle dataspillet Heroes of Might and Magic II, (dette kan jeg sikkert stå ganske alene om).

Kenneth Branagh, mannen som kanskje er mest kjent for å ha spilt professor Gyldeprins Gulmedal i Harry Potter og Mysteriekammeret, sitter her i registolen. Han har også regissert en del filmatiserte Shakespeare-stykker, så overraskelsen var derfor stor over at han faktisk haler i land Marvel-tegneserien Thor.

For dette er et virkelig underholdende eventyr. Filmen har mye selvironi, og tar seg aldri for høytidelig. Man kan fint trekke linjer til Iron Man-filmene, både i stil, innhold, tematikk og originalmateriale. Branagh har også med seg mange gode skuespillere. Chris Hemsworth, som mange kanskje kjenner igjen fra såpeoperaen Home and Away, gjør et godt inntrykk som tordenguden. Tom Hiddleston er perfekt castet som den slu Loke, Anthony Hopkins som en autoritær sjefsgud. I Midgard, eller jorden som vi liker å kalle det, finner vi som nevnt alltid vakre og fantastiske Natalie Portman, og den imponerende ringreven Stellan Skarsgård. Alle er med på å gjøre dette til et par underholdende timer med norrøn mytologi, Hollywood-style!

Jeg skal innrømme at jeg innimellom lurte litt på hva en så voksen og seriøs skuespiller som Skarsgård gjorde i denne handlingen, men han fungerer som en fin kontrast til de unge college-forskerjentene som lar seg begeistre av en norrøn gud som har falt ned fra himmelen. Han blir liksom «too old for this shit», men gjennomfører likevel. Natalie Portman prøver å spille forskerbabe i filmen, men greier det ikke. Og det er et kompliment.

Les anmeldelsen av Black Swan her.

I Åsgard er Thor en rastløs og krigslysten playboy, som skal overta tronen etter sin far. Loke er sjalu og overtaler ham til å gå til angrep på frostfolket i Jotunheim. Etter å ha trosset sin fars vilje, blir Thor kastet ut av Åsgard og forvist til Midgard (jorden). Hammeren Mjølner blir også kastet ut, og havner midt i ørkenen. Odins formaning er at kun den som gjør seg verdig til det kan løfte hammeren. Portman, Skarsgård og en tredjemann(kvinne), spilt av Kat Dennings, forsker på de mystiske naturfenomenene som har dukket opp, helt til et mystisk selskap med Agent Coulson (Clark Gregg) i spissen overtar hele prosjektet. Herfra kan man stort sett se hvor det vil gå.

Natalie Portman og Chris Hemsworth i Thor.

For underholdning til tross, dette er en ganske forutsigbar film, med de konvensjonene som en tegneseriefilm må ha. Det er stort og pompøst, og noen ganger renner det litt over. Troverdigheten er også manglende til tider. Thor bruker for eksempel veldig kort tid på å tilpasse seg USA anno 2011. I tillegg virket noe av CGI-en (dataanimasjon) litt vel digital – mer enn den burde gjøre i 2011. Handlingsmessig virker filmen litt forvirrende til tider, og flyten er ikke helt god mellom tablåene.

Filmens sterkeste kort er, utenom nevnte rolleliste, humoren og selvironien. Kontrasten mellom det overdådige og meget glattpolerte Åsgard, til det støvete og mer nøkterne New Mexico, skaper en humoristisk effekt som også føles meget elegant. Det er visuelt flott, med mye sterke farger stilige actionsekvenser. Man kunne kanskje savnet et litt mer tilfredsstillende klimaks mot slutten av filmen, selv om det stort sett funker helt greit.

Dette gjør det hele til en underholdende film som jeg faktisk kan anbefale. Filmen gir en skikkelig god kinostemning, en del svakheter til tross. Forvent ikke å se den norrøne mytologien slik du tidligere har sett den for deg, for dette er nok stort sett basert på tegneserien, men man kan jo til en viss grad finne noen likhetstrekk.

Og skal du se filmen på kino, anbefaler jeg å vente med å gå ut før hele rulleteksten er over.

Vår dom:

*

Se for øvrig også vår videoanmeldelse av filmen her:

Kommentarer